En liten update

Nå er det lenge siden jeg har blogget, jeg merker at det er litt mindre ideer om sommeren enn ellers. Som om hjernen og den kreative delen av meg er I ferie modus, noe som sikkert er både nødvendig og lurt. Det har vært en deilig sommer og egentlig vår også så langt, så jeg nyter denne nydelige tiden. Det jeg har likt best har vært å lese mens jeg sitter ute og nyter sola. For tiden leser jeg Narnia (Engelsk versjon) og er nå på de tredje boken. Jeg elsker Narnia historiene, men har før kun sett filmene. I bøkene er det enda flere historier og karakterer som jeg ikke har sett noe/særlig om I filmene.
Jeg er ikke vant til å lese mye for jeg hadde store konsentrasjons problemer før, noe som er mye bedre heldigvis. Så nå koser jeg meg med bøker og grunnen til jeg leser Engelske bøker er for egen læring av Engelsk. Jeg måtte begynne  med lette bøker, noe som gjør det mulig både å lese Engelsk og lese bøker generelt sett. Jeg liker egentlig veldig godt å lese bøker og har det siste året lest flere bøker enn gjennom hele livet så det er jo bra :-)

Ellers så holder jeg på med stor sortering I leiligheten min, fra rom til rom. Jeg har gått gjennom alt for å sortere hva som skal kastes, gis bort eller ha videre. Det har vært en stor jobb for jeg har hatt både et rom og et kott som jeg har studd og studd med  alt jeg ikke hadde plass til ellers. I fjor sommer solgte mamma huset så da hentet jeg alt av mitt helt tilbakr til jeg var liten, alt ble studd bort.
Om det er mye jobb har det vært godt å ta det og bli ferdig med det, det er verre å se på det og vite at jeg burde ryddet og sortert det. På fredag får jeg kanskje hjelp til å kjøre et stort lass på søpla og brukt butikken og da begynner jeg virkelig å nærme meg mål. Men jeg må nesten få kjørt bort det lasset jeg har samlet, sortert og søpla som står klar før jeg kan fortsette med rydding og sortering. Målet var å være ferdig innen sommeren og ha en ryddig og grei leilighet klar for høsten, noe som ser ut som jeg klarer. Jeg har satt mål å bli helt ferdig innen første august og tror jeg virkelig skal klare det.
Jeg merker det å ha hengende over meg  store og krevende ting kan på en måte lamme meg fra nåtidens oppgaver. Så derfor ville jeg ha unnagjort disse store tingene før høsten med studier og diverse oppgaver ol begynner. Jeg vil ha gode og faste rutiner og dette er en av tingene for å få til dette I fremtiden.

Nå sitter jeg og ser på Narnie, til det ytterste hav som går på tv :-) Jeg har spist nydelige og store bringebær og nå skal jeg jobbe litt på en oppgave jeg må ha ferdig innen uka er omme, men blir ikke lenge for kjenner jeg er litt trøtt og snart klar for litt søvn. Så jeg får vel avslutte nå og jobbe litt med oppgaven før klokka blir alt for mye, den er allerede ganske mye.

image

Lilly

Perfekt uperfekt

Jeg kan ikke fortelle hvor mange ganger jeg har stått opp om morgenen med ny giv og glede for å nå nye mål, men samtidig også har lagt meg lei og frustrert over å ha feilet nok en gang. Det føltes som om alt jeg gjorde var å stå opp for å stange hodet i veggen for så å legge meg og sove til en ny dag med det samme igjen.

Det å leve i en rolle som ikke var meg ble det samme som å skjule meg i en rolle som kunne bli avslørt og virkelig komme til syne. Jo mer det raknet jo mer strevde jeg og til slutt raknet alt og jeg falt hardt. Det føltes som jeg måtte møte verden og alle rundt meg splitter naken, og nå kunne alle se alle feilene og skavankene mine.

Men det var når jeg først aksepterte meg selv at endringene virkelig begynte…

Jeg var min verste fiende

Der sto jeg da ovenfor 30 tallet som sykemeldt og på veg inn i Nav, singel og en tøff historie som slo meg i hodet hver dag. Det var en ting å dele om en tøff historie, men å si at jeg slet pga historien var utrolig skamfullt og føltes som et stort nederlag. Jeg følte meg som den svakeste i verden som ikke taklet dette.

Det var et strev bare å stå opp, noen dager helt umulig. Det å smøre en brødskive eller lage mat ble sjeldent og endra sjeldnere vasket og ryddet opp i leiligheten.

Mange ganger satt jeg i sofaen og så ut i leiligheten, alt var rot og kaos, støvdotter danset og oppvasken luktet. Stuebordet var overfylt med gamle tallerkener og glass jeg ikke hadde orket å rydde ut, selv hvor enkelt det egentlig var. En enkel av og på knapp kunne jeg stirre på i timesvis før jeg fikk summet meg til å trykke den på…

Ustabile dager.

Jeg visste aldri hvor jeg «var» neste dag eller neste natt, alt gikk i mareritt, flashbacks, panikk, smerte, håp eller håpløshet. Hverdagen var nå blitt som en karusell, det varte ikke lenge men det kom stadig tilbake. Ingen stabilitet, men svimlende kaos som gikk om hverandre og i hverandre.

Jeg var enten langt ned og kjørt eller oppreist og klar for livet, og det varierte og gikk om hverandre.

Dratt i motsatt retning

Det er alt annet enn gøy å føle seg så delt og ikke vite hvem du er i voksen alder, og jeg hadde gjort alt for å få det vekk. Det å alltid bli dratt i en annen retning enn den du går, jeg følte meg som en blekksprut med alt for mange armer.

Jeg kan ikke beskrive med nok ord hvor skamfullt det har vært å møte og ikke minst innrømme de sidene. Jeg har vært livredd for å bli lagt i feil bås, misforstått og ikke bli akseptert. Men det var når jeg først aksepterte meg selv at endringene virkelig begynte…

Jeg føler meg enda litt delt og dratt i mange retninger, men ikke like ille som det har vært. Hverdagen i dag er veldig annerledes nå, det er mye mer stabilitet og rutiner. Noen ganger faller jeg og da faller ting rundt meg også, men det er mye bedre enn det var.

Ny tid

Nå i dag tar jeg et kurs/studie på nett som heter nettjournalistikk. Jeg har alltid hatt en drøm bak alt å bruke min historie, gjøre det meningsløse til noe meningsfylt. Som skribent/forfatter/journalist kan jeg bruke historien og samtidig gjøre det jeg elsker nemlig å skrive. Skriving er en av de få tingene jeg har klart uansett dagsform eller utfordring, det har blitt mitt beste hjelperedskap og støtte. Og her kan jeg bruke «hele» forvirra meg hehe ;)

Jeg er uperfekt og har et uperfekt liv, men jeg har det jommen med ganske så fint likevel ;)

IMG_20140621_191202

Bildet under er et bilde som viser at jeg nyter livet mer og mer, noe jeg har tenkt å fortsette med fremover. Nyte livet, oppleve alt det gode og spennende livet faktisk har å by på. Jeg vil ikke la fortiden ha makten eller prege meg for mye, om det gjør det noen dager eller perioder så vil jeg la de andre dagene og periodene bli fylt med det gode. Og nå som jeg har funnet et studie tilpasset meg vil jeg gradvis overvinne mine utfordringer og entre livet mer og mer…

Jeg måtte bare starte med å akseptere meg selv før jeg kunne begynne å gå…

 IMG_20140702_150856

Ha en fin dag alle sammen!

(Jeg skriver åpent i håp om å hjelpe andre slik åpne blogger har hjulpet meg. Det er med på å trykke ned skammen og uvitenheten om temaer som dette. Jeg håper også jeg kan oppmuntre gjennom nå å leve mer og mer på tross av alt).

Lilly

Oii du er enda singel

Det har vært litt interessant å se uttrykket på mennesker når jeg svarer at jeg er singel og har ingen barn. Joda jeg er 34 år og burde sikkert vært både gift og trykket ut barn innen nå, men slik ble det ikke. Mange blir stresset av mitt svar som om de tror at nå har virkelig verden rast sammen for meg og prøver etterpå å oppmuntre med kommentarer som «Det ordner seg nok for deg også» eller «Plutselig dukker han opp». Jeg ser at det er omsorg, men ingen spør hva jeg vil eller om det er et eget valg å være singel, det blir tatt som en selvfølge at jeg er dypt ulykkelig og særdeles nedbrutt.

Det virker som om det er et større problem for andre at jeg er singel enn det er for meg. Er jeg nødt til å ende opp som en særing bare fordi jeg er singel? Går det ikke an å både være normal og singel?

Nei, det var ikke valget mitt å bli singel og uten barn i en alder av 34 år, men nå ble det slik og jeg har et godt liv likevel. Jeg oppfyller drømmer, treffer venner og finner på mye hyggelig også som singel. Det er noe med å gjøre det beste ut av en hver situasjon og livet blir ikke alltid som planlagt og man kan velge om man vil legge seg ned eller fortsette å gå…

Og ja jeg lager faktisk middag som singel også…

Når jeg var i 20 årene var jeg veldig redd for å skille meg ut negativt og sammenliknet meg ekstremt mye etter andre og andres liv. Jeg så ikke omstendigheter og sammenhenger, bare det skiltet som sto over og blinket mot meg, singel, ikke singel…

Det ble mange ulykkelige år og jeg ble som et tutende offer til tider, noe jeg er utrolig flau over i dag..

Jeg har mange dårlige forhold bak meg, forhold som nesten ikke kan kategoriseres som forhold men for egen skams skyld kaller jeg det forhold og føler meg litt bedre. Uansett hva det var så ble jeg en rolle som ble mye utnyttet og behandlet krenkende, noe jeg også tillot gang på gang.

Det måtte mange krenkelser til før jeg til slutt fikk nok, og da gikk jeg rett i motpolen og klarte ikke å ha noen nærme i det hele tatt. Det positive her er at jeg fikk endelig tid til å reise meg opp uten å rive ned byggverket mitt gang på gang slik jeg hadde gjort så mange ganger før. Jeg fikk oppleve gjennom disse endringene et verdig liv og begynte å leve konstruktivt istedenfor destruktivt. Ikke slik jeg hadde gjort før med falsk selvtillit og null selvrespekt…

Så ja, jeg er singel og blir nok det en god stund til, så får jeg heller være unormal for det er bedre å ha et godt liv som unormal enn å streve etter normalitet for å være god nok, iallfall for meg er det best slik. Og det er utrolig behagelig å ikke ha noen som stadig ødelegger dagen eller humøret, jeg kan stå opp og ha det bra hele dagen! :)

Og ja jeg lager faktisk middag som singel også, hvorfor skal ikke jeg som singel nyte god mat?

Nei jeg vil ikke ligge nede selv om jeg er singel, jeg vil leve og nyte livet og oppleve alt det morsomme og spennende som livet har å tilby om jeg er singel eller ikke…

Lilly