Perfekt uperfekt

Jeg kan ikke fortelle hvor mange ganger jeg har stått opp om morgenen med ny giv og glede for å nå nye mål, men samtidig også har lagt meg lei og frustrert over å ha feilet nok en gang. Det føltes som om alt jeg gjorde var å stå opp for å stange hodet i veggen for så å legge meg og sove til en ny dag med det samme igjen.

Det å leve i en rolle som ikke var meg ble det samme som å skjule meg i en rolle som kunne bli avslørt og virkelig komme til syne. Jo mer det raknet jo mer strevde jeg og til slutt raknet alt og jeg falt hardt. Det føltes som jeg måtte møte verden og alle rundt meg splitter naken, og nå kunne alle se alle feilene og skavankene mine.

Men det var når jeg først aksepterte meg selv at endringene virkelig begynte…

Jeg var min verste fiende

Der sto jeg da ovenfor 30 tallet som sykemeldt og på veg inn i Nav, singel og en tøff historie som slo meg i hodet hver dag. Det var en ting å dele om en tøff historie, men å si at jeg slet pga historien var utrolig skamfullt og føltes som et stort nederlag. Jeg følte meg som den svakeste i verden som ikke taklet dette.

Det var et strev bare å stå opp, noen dager helt umulig. Det å smøre en brødskive eller lage mat ble sjeldent og endra sjeldnere vasket og ryddet opp i leiligheten.

Mange ganger satt jeg i sofaen og så ut i leiligheten, alt var rot og kaos, støvdotter danset og oppvasken luktet. Stuebordet var overfylt med gamle tallerkener og glass jeg ikke hadde orket å rydde ut, selv hvor enkelt det egentlig var. En enkel av og på knapp kunne jeg stirre på i timesvis før jeg fikk summet meg til å trykke den på…

Ustabile dager.

Jeg visste aldri hvor jeg «var» neste dag eller neste natt, alt gikk i mareritt, flashbacks, panikk, smerte, håp eller håpløshet. Hverdagen var nå blitt som en karusell, det varte ikke lenge men det kom stadig tilbake. Ingen stabilitet, men svimlende kaos som gikk om hverandre og i hverandre.

Jeg var enten langt ned og kjørt eller oppreist og klar for livet, og det varierte og gikk om hverandre.

Dratt i motsatt retning

Det er alt annet enn gøy å føle seg så delt og ikke vite hvem du er i voksen alder, og jeg hadde gjort alt for å få det vekk. Det å alltid bli dratt i en annen retning enn den du går, jeg følte meg som en blekksprut med alt for mange armer.

Jeg kan ikke beskrive med nok ord hvor skamfullt det har vært å møte og ikke minst innrømme de sidene. Jeg har vært livredd for å bli lagt i feil bås, misforstått og ikke bli akseptert. Men det var når jeg først aksepterte meg selv at endringene virkelig begynte…

Jeg føler meg enda litt delt og dratt i mange retninger, men ikke like ille som det har vært. Hverdagen i dag er veldig annerledes nå, det er mye mer stabilitet og rutiner. Noen ganger faller jeg og da faller ting rundt meg også, men det er mye bedre enn det var.

Ny tid

Nå i dag tar jeg et kurs/studie på nett som heter nettjournalistikk. Jeg har alltid hatt en drøm bak alt å bruke min historie, gjøre det meningsløse til noe meningsfylt. Som skribent/forfatter/journalist kan jeg bruke historien og samtidig gjøre det jeg elsker nemlig å skrive. Skriving er en av de få tingene jeg har klart uansett dagsform eller utfordring, det har blitt mitt beste hjelperedskap og støtte. Og her kan jeg bruke «hele» forvirra meg hehe ;)

Jeg er uperfekt og har et uperfekt liv, men jeg har det jommen med ganske så fint likevel ;)

IMG_20140621_191202

Bildet under er et bilde som viser at jeg nyter livet mer og mer, noe jeg har tenkt å fortsette med fremover. Nyte livet, oppleve alt det gode og spennende livet faktisk har å by på. Jeg vil ikke la fortiden ha makten eller prege meg for mye, om det gjør det noen dager eller perioder så vil jeg la de andre dagene og periodene bli fylt med det gode. Og nå som jeg har funnet et studie tilpasset meg vil jeg gradvis overvinne mine utfordringer og entre livet mer og mer…

Jeg måtte bare starte med å akseptere meg selv før jeg kunne begynne å gå…

 IMG_20140702_150856

Ha en fin dag alle sammen!

(Jeg skriver åpent i håp om å hjelpe andre slik åpne blogger har hjulpet meg. Det er med på å trykke ned skammen og uvitenheten om temaer som dette. Jeg håper også jeg kan oppmuntre gjennom nå å leve mer og mer på tross av alt).

Lilly

3 thoughts on “Perfekt uperfekt

  1. Så kjekt å høre at du har funnet et studie som passer til deg 😊 Og ikke minst at det går bedre og bedre. Utrolig hvor mye aksept har å si for livskvaliteten, enten det nå er det ene eller andre vi må akseptere.

    Heier på deg 😊

    • Ja har betydd kjempe mye med studie og det er et hjemme online studie som jeg kan klare også på dårlige dager, og det er ikke så stort som gjør at virkelig tøffe dager går det greit uten studie, jeg vil ha god sjans til å fullføre uansett :)
      Ja den aksepten er så utrolig viktig, den gjorde små steg om til store steg :)

      Tusen takk, heier på deg også :) <3

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s